Bergenseren sier han aldri kommer til å gi seg: – Det er så givende. Men en annen av julens beskyttere mener hele julenissegreia er blitt for kommers.
BERGEN (Dagsavisen): Fingrene fikler med glidelåsen på det helt nye nissekostymet. Den røde velurlua med hvit juksepels, det hvite skjegget og krøllete håret er på plass. Men glidelåsen på nissefrakken, den er det bare bal med.
– Det var da voldsomt. Nei, den vil ikke, sier han mens han småstresset forsøker for tiende gang å hekte glidelåsløperen på bunnlåsen.
Han må kjappe seg. Kan ikke knote mer med den gjenstridige glidelåsen nå. Det står jo spente unger i kø et par etasjer under. Noen av dem har ventet i over to timer.
Der smetter endelig løperen inn i rett spor og glidelåsen lukker seg tagg for tagg oppover den omfangsrike julenissemagen.
Hakeslepp av køen
Julenissen, som ikke vil ha det ekte navnet sitt på trykk «for å bevare magien», står på et folketomt kontor i kjøpesenteret Oasen i Fyllingsdalen i Bergen. Når han tar på seg det brede, svarte beltet rundt frakken, er han kliss lik den amerikanske nissen. Det eneste han ikke trenger å kle på seg er det gode, lune humøret.
– Det er altså så kjekt å se gleden i øynene til ungene. Utrolig givende, sier han mildt.
Skjult under frakken har han et nøkkelkort hengende i et bånd rundt halsen. Mens han vandrer gjennom de halvmørke gangene, sveiper han kortet over kodelåser og dører åpner seg som magiske eventyrdører.
I speilet i heisen gjør han en siste sjekk av løsskjegget og brillene på nesetippen. It’s showtime!
Les også: Ekspert om Donald Trump-effekt i Nato: – Min store frykt (+)
På bakkeplan runder han hjørnet ut fra heisen. Ryggene til en lang, lang rekke mennesker kommer til syne.
– Er dette køen? Starter den her? spør vi forundret.
– Nei, det kan det ikke være, slår julenissen fast, før han sekundet etter innser at jo, dette er faktisk køen av barnefamilier som er kommet for å hilse på ham.
Den strekker seg gjennom hele gangen, fra McDonalds og fram til det spesialbygde juletreet som også rommer julenissens besøksstue.
– Å herregud, jeg er helt slått i bakken. At det skulle komme så mange … Vi har ikke tid til å ta imot alle. Vi må avvise noen, sier han bekymret.
Bamseklem
Mens han passerer køen smilende og vinkende, lyser de minste barna opp. Den godslige mannen fungerer som en magnet på barn som tror på nissen, og de samler seg rundt ham med store øyne. En gutt tar et godt grep rundt magen hans og gir ham en lang klem. Julenissen bare humrer i skjegget.
I juletreet er det en dør inn til nissens domene. Mens han åpner opp og viser Dagsavisen inn, står nissehjelperne og fyller ut en liste av ventende barn som vil inn. Etter kort tid er over 100 familier registrert, og det er fullbooket for dagen. De som ikke fikk plass, må komme tilbake neste dag for et nytt forsøk.
Les også: Når hjertet sier: – Ta en pause (+)
Men de som har fått audiens denne lørdags ettermiddagen, får komme inn til et lite rom, akkurat så koselig og julete som man forestiller seg at julenissens hjem er. Bare opplyst av juletrelys sitter han i en komfortabel lenestol ved siden av peisen. En liten benk, omringet av vinterkledde pyntehus, snømenn og girlander med lys, gir plass til barna og familien.
Magi i peisen
En nissehjelper banker på døren.
– Jeg har en liten jente som er veldig klar for å møte deg, sier assistenten Sofie og viser inn fire år gamle Maya Wenæs sammen med bestemoren Eli Førland.
– Hei, så kjekt å se deg, sier nissen og slår ut med armene.
Litt forskrekket setter fireåringen seg ned på benken og stirrer med store øyne.
– Er du klar for jul? Hvor mange dager er det igjen nå, spør nissen og holder samtidig opp ti fingre. Han vil vite hva hun fikk i kalenderen i dag og får forklart at det var noe godteri som smakte godt.
En gammel bok og en fjærpenn kommer opp på fanget hans, mens han forteller at han skal skrive gaveønsket til hennes i boken. Maya ønsker seg pyntenegler.
– Er du med på litt julemagi, spør han og gjør noen tryllebevegelser med armene før han banker i veggen og ringer i en bjelle. Et par sekunder senere faller en gave ned fra pipen og inn i peisen. Med sirlig skrift står navnet hennes på papiret.
Les også: Herborg Kråkevik: – Så skjedde det som ikke skulle skje: jeg ble stormforelsket (+)
Vel utenfor juletreet river hun kjapt av papiret. Det var ikke pyntenegler, men et froskespill av noe slag. Men fireåringen er på ingen måte skuffet. Hun fikk jo møte selveste julenissen!
– Det var viktig for henne å være først i køen. For vi kom for sent sist helg, så denne gangen måtte hun være nummer én. Vi har vært her siden litt før 12, sier bestemoren.
De har altså ventet tålmodig i over to timer.
– Var nissen grei? spør vi og får intens nikking til svar.
– Ojojoj, tenk på det
I 2006 ble julenissen innlemmet som fast sesongarbeider for eventselskapet Kjempegøy. Året etter var Oasen Senter i gang med «Nissen i treet»-konseptet. Siden dag én har nissebesøket vært et trekkplaster, ifølge senterleder Erik Mørk.
– Familier kommer faktisk langveis fra, og kommer tilbake år etter år, sier Mørk til Dagsavisen.
Les også: Trekkes tusenvis hvert år: – Jeg er blitt gjeldsslave (+)
Men «vår» nisse startet karrieren på Knarvik Senter utenfor Bergen.
– Jeg har vært Knarviknissen i 18 år. Ojojoj, tenk på det. Snart 20-års jubileum, sier han stolt. Til daglig jobber han som miljøarbeider på en videregående skole, men november, desember og januar kommer nissejobben på toppen.
– Det gir en god ekstrainntekt inn mot julestria. Og ikke minst er det enormt koselig og utrolig givende. Bare se på de blide barna. Jeg kommer aldri til å gi meg i denne jobben. I hvert fall ikke så lenge det er gøy, slår han fast.
Han er ikke alene i stallen til Kjempegøy. Totalt har de fem nisser på lønningslisten, to av dem er nylig ansatt for å dekke inn økt etterspørsel, forteller daglig leder Anette Genius.
Gir julenissen fri på julaften
Nissebusinessen går altså bra.
– Den er like populær som den alltid har vært. I sesongen har vi i hvert fall 25 oppdrag, og kjøpesentre er hovednedslagsfeltet. I tillegg bookes nissene våre til juletrefester i januar. Men vi leier ikke ut nisser til privatbesøk på julaften. Da får julenissen velfortjent fri, sier hun lurt.
– Hva skal til for å bli julenisse?
– Det er ikke enkelt å rekruttere flinke nisser, de må ha personligheten og utstrålingen som kreves. Og en egen evne til å prate med barn og være interessert i samtalene med dem. Koselige folk er det vi liker, sier Genius, og røper at hun selv også har vært nissemor de siste 18 årene.
Les også: Overlevde Hiroshima: – Det var som om sola falt ned fra himmelen
Den «ekte» nissen
Selve fenomenet kjøpesenternisse startet (selvsagt) i USA, trolig helt tilbake til overgangen mellom 1800-tallet og 1900-tallet. I Norge dukket han opp noe senere og mer sporadisk, men har siden 2000-tallet etter hvert blitt et fast og forventet innslag på kjøpesentre over hele landet før jul.
I Bergen toget Magnus Hamsund inn som julenisse på Kløverhuset i 1972. For tusenvis av barn ble han personifiseringen av den ekte nissen gjennom nesten 20 år.
– Kløvernissen var jo en legende. Jeg husker selv hvordan det var å møte ham da jeg var barn. Han satt der litt streng, på en måte. Han var den ekte nissen, vi måtte ikke tulle med ham, forteller nissen «vår» nostalgisk.
Da Hamsund gikk bort i 2017 omtalte Bergens Tidende dødsfallet med tittelen «Julenissen er død».
Men nissen har en lengre historie enn som kommersielt blikkfang under julehandelen. Tradisjonen spores helt tilbake til 200-300-tallet med legenden om den tyrkiske biskopen Nikolaus den hellige. Biskopens gavmildhet overfor fattige er opphavet til skikken med å gi hverandre gaver til jul, ifølge Store norske leksikon.
Nederlandske immigranter brakte deres variant kalt Sinterklaas til USA, som der ble omdøpt til Santa Claus. I utviklingen fikk Santa Claus sitt velkjente røde antrekk, reinsdyrflokken og sleden. Hva biskop Nikolaus den hellige ville synes om dagens versjon av ham, kan man bare spekulere i.
Les også: Bunaden kommer på eksklusiv verne-liste (+)
Rynket på nesen
– Jeg tror han ville stilt seg litt tvilende og skeptisk, for det har jo blitt en veldig kommersialisering av julen, sier Norges eneste julekonservator, Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum.
– Selv var Nikolaus en rikmannssønn som delte ut formuen til fattige og trengende. Hans uselviske sjenerøsitet var noe han gjorde i stillhet, og da blir all kommersen av i dag helt feil, tilføyer han.
Kommers eller ikke, julenissen på Oasen Senter føler han oppfyller drømmer og sprer julemagi, der han sitter med barn på fanget og tar imot varme juleklemmer. Og kanskje også litt håp.
– Barn spør jo om alt, og for noen år siden var det en jente som spurte om jeg kunne gjøre sånn at mamma og pappa ble glade i hverandre igjen. Hva sier man da? Jeg svarte at vi begge kunne gå inn i hjertene våre og ønske at det skulle skje. Hun var fornøyd med det svaret og ga meg en high five, minnes han.
Men flertallet av spørsmålene går ikke like mye i dybden. Som oftest lurer barn på om hvorfor han har klokke på håndleddet, om hvor Rudolf er, eller om skjegget er ekte.
– De får lov å dra litt i skjegget, og når jeg sier AU, tror de det er ekte, sier han og humrer godt.
Les også: Kamp mot «klimamelk»: Ytre høyres kulturkrigere har vunnet en stor seier
– Aldri!
Men på ett eller annet tidspunkt er det ikke mulig å lure dem lenger. Mellom sju og ti år begynner mistanken å melde seg, har han erfart.
– Særlig gutter i den alderen er skeptiske.
– Når bør man fortelle til barna at nissen ikke er ekte?
Han nærmest buser ut med svaret:
– Aldri! sier han, og ler den romslige latteren igjen.
– Jeg synes barn skal få ha den gleden av å tro på nissen, uten at voksne skal ødelegge det. Når ungene blir eldre finner de ut av det selv.
Neste!
Utenfor døren står Abhir Gulvady (4) og tripper sammen med foreldrene. Snart er det deres tur å få møte julenissen. Assistenten slipper dem inn i entreen, der de blir stående et kort øyeblikk og kikke på stjernehimmelen i taket. Inne i den etter hvert varme nissestuen tar mannen med skjegget imot dem.
Han henter fram boken og fjærpennen igjen.
– Skal vi se her … sier han, mens han blar fram til en ledig side og setter pennen mot papiret.
– Hva heter du for noe, da?
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
Les også: – Som foreldre må vi tåle å være uenige med barna våre (+)
Les også: Bøker er best i gave: Her er årets harde julegavetips
