– Kanskje menn er litt dummere enn kvinner. Jeg tror vi er litt mer opptatt av å skape et image, sier student Jonas Hegerberg (24), som Dagsavisen møter på gata i Oslo.
Han og kompisen Emil Kvalheim (25) snuser regelmessig, og har flere venner som snuser enn som ikke snuser. De er usikre på hvorfor snus er mer utbredt blant menn på deres alder.
– Jeg synes ikke det er så mye image å ha en snusboks, men kanskje det er ubevisst, mener Kvalheim.
Menn i alderen 25 til 34 år er de største snusbrukerne i Norge, med 37 prosent som snuser daglig. Kun 22 prosent av kvinner i denne aldersgruppen gjør det samme.
Hegerberg og Kvalheim tror at tilgjengelighet, normalisering og rollemodeller kan spille en rolle.
– Hvis veldig mange karer snuser, så er det kanskje lettere å begynne. Og noe som er litt fascinerende er at fotballspillere har begynt å snuse nå. Det virker nesten som at de er litt stolte over å ha begynt med skandinavisk rus, forteller Kvalheim.
Ifølge The Athletic bruker minst 35 til 40 prosent av fotballspillere nå snus. De rapporterer om økt snusbruk helt fra Premier League og ned til amatørnivå.
Les også: Skolefraværforsker om generasjon «bomullsbarn»: – For enkelt (+)
Ulike smaker og varianter
Seniorforsker ved Avdelingen for rusmidler og tobakk ved FHI, Tord Finne Vedøy, forklarer at menn alltid har hatt et større forbruk av tobakk enn kvinner.
– Og akkurat hvorfor det er sånn, om det er menns iboende selvdestruktive natur, sårbarhet for avhengighet, kjønnsroller eller maskulinitetsritualer, det vet vi ikke sikkert, men det er nok en blanding av flere forhold. Gamle reklamer fremstiller røyk som noe for familiefaren, sjefen, den som har kontroll og makt, forteller han.
E-sigaretter, eller vapes, er et batteridrevet, håndholdt apparat som benyttes til å inhalere væske både med og uten nikotin. De brukes ofte i forbindelse med røykeslutt, som erstatning for vanlige sigaretter.
E-sigaretter er mindre utbredt i befolkningen, men betydelig mer populært blant unge kvinner. 17 prosent av kvinner i alderen 16 til 24 år oppgir å bruke e-sigaretter, eller dampe, regelmessig. Kun 7 prosent av menn i samme alder gjør det.
Vedøy tror at e-sigaretter og snus appellerer til unge, og gjerne til kvinner, ved at de er varierte, og tilbyr ulike smaker og utforming. Den helhvite snusen gir også et inntrykk av å være ren og ufarlig for unge, mener han.
I effekt av tobakksdirektivet ble det i juli forbudt med smakstilsetning i e-sigaretter. I 2025 skal pakningene også standardiseres, slik snusbokser er i dag.
Les også: Hedvig Montgomery: – Det lager problemer når foreldre snoker på barna sine (+)
– Utvilsomt bedre at folk snuser
Det kan se ut som at snusen sakte, men sikkert erstatter sigaretten i det norske samfunnet. Antallet som snuser i Norge i dag er nesten dobbelt så høyt som for ti år siden. Samtidig er antallet mennesker som røyker daglig halvert, viser tallene fra SSB.
– Fortsatt er den største gruppen av snusbrukere tidligere eller nåværende røykere. Samtidig skjer det en annen endring, der en større andel av snusbrukerne ikke har erfaring med røyking, forklarer Vedøy.
Vedøy forklarer at folk først og fremst begynner med nikotin fordi det fyller en sosial funksjon og har en sentralstimulerende effekt. I tillegg er det avhengighetsdannende.
Ettersom snus har mindre farligere effekter enn sigaretter har det lenge vært en diskusjon om man bør anbefale snus til røykere som ikke klarer å slutte, forteller Vedøy. Hver fjerde person som har sluttet å røyke, oppgir å ha sluttet ved hjelp av snus, skriver Helsedirektoratet.
– Det er bedre at folk snuser enn at de røyker hvis det er de to alternativene det står mellom. Personlig tror jeg ikke at vi blir kvitt nikotinbruk i befolkningen så lett, mener han.
Han mener likevel at man kan påvirke produktene og markedet i større grad enn man gjør i dag, for eksempel ved å sette en øvre grense for styrken på snus.
Les også: Beregne pensjon? Ikke gå i denne fella, advarer ekspert (+)
– Ikke samme advarsel
43 prosent av de som snuser regelmessig vurderer seriøst å slutte i løpet av de neste seks månedene, skriver SSB.
Studenten Kvalheim har klart å slutte mange ganger, og den lengste perioden varte i nesten ett år, men likevel har han begynt igjen hver gang.
– Man blir jo avhengig, selvfølgelig. Jeg bare liker det, jeg liker den følelsen, forteller han.
Det finnes mange faktorer som gjør det vanskelig å slutte, fordi nikotin gir en utskillelse av dopamin i hjernen. Når kilden tas bort, får du symptomer som uro, angst, rastløshet, irritabilitet, konsentrasjonsvansker, søvnforstyrrelser eller depresjon, skriver Helsedirektoratet.
Helsenorge skriver at suget etter røyk og snus også handler om et innlært handlingsmønster og vaner. Hegerberg og Kvalheim sier seg enig i at det er vanesak.
– Jeg husker det fra da jeg slutta. Når du sitter og jobber på skolen, så strekker du deg etter snusboksen uten at den er der, forteller Kvalheim.
– Man får sånne ritualer, etter man har spist eller før man skal legge seg. Hvis man ikke tar en snus, kjennes det som at noe mangler. Det er som å pusse tenna, sier Hegerberg.
Seniorforsker Vedøy forklarer at motivasjonen for å slutte å bruke snus derfor må være tilstrekkelig stor, for å veie opp for fordelene.
– Med røyk har man hatt en veldig klar fortelling: dette produktet er det farligste du kan bruke. Men med snus får du ikke den samme tydelige advarselen som kan veies opp mot lysten til å fortsette, forklarer han.
—
Hvorfor er snus så farlig for kroppen?
- Nikotin virker på både hjernen, ryggmargen (sentralnervesystemet) og nervene i kroppen (det perifere nervesystemet).
- Over tid kan nikotinbruk ha negativ effekt på områdene i hjernen som styrer oppmerksomhet, læring og impulskontroll, spesielt på unge hjerner som ikke er ferdigutviklet.
- Snus kan også øke risikoen for høyt blodtrykk og for økt dødelighet etter et hjerteinfarkt eller hjerneslag. I tillegg påvirker det stoffskiftet i kroppen, som øker risikoen for diabetes type 2.
- Hyppig bruk kan gi økt risiko for kreft i spiserør, bukspyttkjertel, magesekk og endetarm. I tillegg kan snus øke dødeligheten etter en kreftdiagnose.
- Tannleger advarer også mot snus, da det gir forandringer i slimhinnen i munnhulen, og kan gi lange tannhalser som fører til ising i tennene.
Kilder: Store Norske Leksikon & Helsenorge
—
Les også: Familiefar sliter økonomisk – hetses: «Dette burde han ha tenkt på før han fikk barn»
Les også: Det finnes ingen kur for Isabella (6)
Les også: Anmeldelse: NRK-serien «Oro jaska» er et ungt skrik mot stillhetskulturen (+)
