Det var mye skrik i forkant, men torsdag var det likevel liten tvil: Rødt Oslo valgte Bjørnar Moxnes som andrekandidat til neste års stortingsvalg foran motkandidaten Sofia Rana. Seieren var klar: Moxnes fikk 318 stemmer, mot 165 for Rana.
Dermed har Moxnes’ egne tilgitt ham for «solbrille- og oste-gate», der Bjørnar Moxnes i fjor gikk av som partileder etter at det ble kjent at han har vært langfingret på ulike butikker. Langt viktigere for Rødt på sikt er at torsdagens valg var et linjevalg.
Kritikerne av «Moxnes-linja» kjenner seg hjemløse i partiet.
Det er ikke første gang partiet har gjort det klart at flertallet støtter det vi kan kalle «prosjekt den brede arbeiderklassen» – og det blir trolig heller ikke den siste.
Rødt fikk 1,1 prosent av stemmene ved stortingsvalget i 2013. Det er bare er 11 år siden. Utgaven av Rødt som stilte til valg den gangen var ganske annerledes enn dagens. Etter at Bjørnar Moxnes og hans fløy tok kontroll over partiet, har Rødt gått fra å være aktivistisk og ideologisk rettroende til å bli et bredere parti – med store innslag av venstrepopulisme, tenk bare på de mange utspillene til allestedsnærværende Mímir Kristjánsson – som kanskje mest av alt minner om en samling av radikale sosialdemokrater.
Les også: Moxnes lettet og rørt etter å ha kapret andreplassen i intens nominasjonsstrid
Dette har gitt uttelling. I 2017 kom Moxnes inn på Stortinget, og i 2021 brøyt partiet sperregrensa.
Den som tror at dette utelukkende skaper entusiasme og lutter glede over hele fjøla, kjenner den radikale venstresida dårlig. Flere krefter i Rødt misliker utviklingen.
Ofte blir det harselert over denne fløyen. Karakteristikker som rettroende, retthaverske og gammelmodige idealister sitter løst. Det kan være noe sannhet i slike beskrivelser. Det er likevel ikke så merkelig at kritikerne av «Moxnes-linja» kjenner seg hjemløse i et tidligere så radikalt parti som nå stiller seg bak at Norge skal sende våpen til Ukraina – på lag med USA og Nato – og som kjemper for sosiale reformer innenfor kapitalismen, uten å utfordre systemet.
Les også: Hva skjedde med at arbeidere i alle land ikke skal drepe hverandre?
Som et frustrert Rødt-medlem sier det i sosiale medier: «Er oppslutningen om sosialisme i Norge høyere i dag enn den var før Rødt brøt sperregrensa? Jeg kan ikke se det».
Så rart det enn kan høres ut med tanke på partiets fortsatt nokså ringe størrelse, er Rødt en bred allianse av ulike krefter på venstresida. Her finnes gamle AKP-ere og NKP-ere og avhoppere fra SV, sosialdemokrater, internasjonale sosialister og læreboktro kommunister. Kampen mellom Sofia Rana og Bjørnar Moxnes om andreplassen på Oslo-lista må leses inn i denne konteksten.
Les også: Kari Nessa Nordtun får topp karakter av Kjell Werner
Nå fikk Moxnes-linja tilslutning – enda en gang. Det betyr likevel ikke at dette er siste gang de mer opprørske, aktivistiske fløyene vil røre på seg.
Denne fløyen har de siste årene høylytt manet til kamp mot ledelsens linje ved flere anledninger. De gikk mot at Rødt stiller seg bak norsk våpenstøtte til Ukraina – og tapte med nokså klar margin på landsmøtet våren 2023. Det var også tilløp til kamp mot Sofie Marhaugs kandidatur som nestleder i forkant av ekstraordinært landsmøte tidligere i år. Marhaug vant klart. Også i stormen etter at Rød ungdom-leder Amrit Kaur var ungdommelig frisk og lite strategisk i ordbruken i vår, ble fløyene i Rødt blottstilt.
De misfornøyde er flinke til å gi inntrykk av at de er mange og sterke, men de går på stadige nederlag. Rødt i Oslo er blant de sterkeste basene til dem som ønsker seg et annet og tydeligere Rødt, som et alternativ til alle de andre, et parti som peker på veier mot en annen verden. Nå fikk vi et bevis på at denne fløyen heller ikke på hjemmebane er sterk nok vil å vinne mot en tross alt hardt skadeskutt Bjørnar Moxnes.
Motstanden blir nok ikke borte. Men torsdagens resultat i nominasjonskampen i Oslo er enda et tydelig tegn på at Rødt er i ferd med å bli et mer «normalt» parti. Og at partileder Marie Sneve Martinussen og hennes tropper nå står klare til å kjempe om de brede velgermassene – og ikke bare de ideologisk rene og ranke.
Det må også til om Bjørnar Moxnes skal få plass på Stortinget etter neste valg. Andreplassen på Oslo-lista er langt fra en sikker plass.
Les flere kommentarer av Jo Moen Bredeveien
Les også: All motstand mot kapitalens frie flyt skal nå knuses, skriver Lars West Johnsen
